Nye regler om endringer av reguleringsplan

Det er i 2017 innført en rekke endringer i plan- og bygningsloven med sikte på å forenkle planprosessene. Ved endringslov 28. april 2017 nr. 20 er muligheten til å vedta endringer av reguleringsplaner etter en forenklet prosess utvidet. Det betyr i praksis at planutvalget i kommunen vil kunne vedta f.eks. endret utnyttelse eller arealformål i reguleringsplaner – uten offentlig ettersyn og uten mange måneders saksbehandling og utredning. Dette antas særlig å være aktuelt der et ønsket tiltak ikke vil tilfredsstille vilkårene i dispensasjonsbestemmelsen.

Det tidligere kriteriet i § 12-14 «mindre endringer» erstattes av formuleringen «når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder».

Det tidligere vilkåret «mindre endringer» er ikke lenger aktuelt. Utgangspunktet for vurderingen etter § 12-14 annet ledd er nå i følge forarbeidene om endringen «må betraktes som i vesentlig grad omstridt eller konfliktfylt».

Departementet skriver at formålet med lovendringen er å redusere omfanget av ressurskrevende dispensasjonsbehandling til fordel for en mer forutsigbar, langsiktig arealavklaring gjennom plan. Kommunen skal i større grad utøve et planfaglig skjønn ved hvilke endringer som kan gjennomføres etter de enklere saksbehandlingsreglene i § 12-14 tredje ledd.

Justering av grenser og arealformål nevnes som eksempler på endringer som vil kunne være aktuelle. Også endring av arealformål kan omfattes. I forarbeidene til den tidligere bestemmelsen var endringer av arealformål uttrykkelig nevnt som eksempel på en endring som ikke kunne gjøres etter en forenklet prosess.

Protester fra nabo eller andre berørte vil imidlertid ikke nødvendigvis føre til at endringen ikke kan gjennomføres på den enklere måten. Heller ikke vil enhver merknad fra berørte myndigheter forhindre dette. Imidlertid vil merknader fra berørte myndigheter som har karakter av innsigelse, føre til at endringen må behandles videre etter en ordinær planprosess.

Endringene innebærer at kommunene kan vedta delegasjonsreglement, med mulighet for at planutvalget kan vedta reguleringsendringene. Små endringer kan som før delegeres til administrasjonen.

Kravene til saksbehandling blir nå at forslag til endringer skal forelegges for berørte myndigheter, eiere og festere og andre berørte. Begrepet «andre berørte» er generelt, og det må derfor vurderes i det konkrete tilfellet hvem som skal få forslag til endring til uttalelse. Rettighetshavere i området og naboer er å anse som berørte. Velforeninger og organisasjoner vil også kunne anses for å være berørt av en reguleringsendring, avhengig av de konkrete forholdene i saken.

Bestemmelsen setter ingen spesiell frist for uttalelse, men det må gis en rimelig frist. Det er lagt til grunn at en rimelig frist vil kunne være 2-3 uker. De ordinære krav til høring og offentlig ettersyn med frist på 6 uker vil ikke gjelde.

Av Ingeborg Sæveraas

Hun startet sitt yrkesliv som jurist med 4 år som spesialrådgiver i Plan- og bygningsetaten, og deretter 10 år som seniorrådgiver i Miljøverndepartementets planavdeling. I departementet besto oppgavene i all hovedsak i å skrive tolkningsuttalelser om plan- og bygningsloven, ta stilling til arealkonflikter og delta i det som da var ny plan- og bygningslov. Dette er både juridisk og politisk stoff som involverer politisk ledelse. Hun hadde også ansvaret for departementets publikasjon «Planjuss».